Referat fra sommerturen 2021

Sommerturen 2021 var en forflytningstur med telt som gikk i Aure-Hemne-området. Turen begynte våt og kald, og sluttet i sol og kortbukse. Underveis var det rikelig med utfordringer, med bølger, vind, stadig leirslagning, telting i regn, og mange turdeltakere avsluttet turen på et høyere kompetansenivå enn da de startet.   

2021-08-01
frodevassenden

TKK sommertur 2021 

Frode Vassenden

 

17-23 juli 2021

Fra Valsøya til Kyrkseterøra 

Deltakere: 9 (Anja Diez, Hilde Mailen Domaas, Chloé Nater, Liping Ding, Chris Thomas Skogli, André Sæther Berger, Arne Nesje, Wolfgang Born, Frode Vassenden)

Turleder: Frode Vassenden

 

Turen var planlagt mot klokka fra Kyrkseterøra til Vinjeøra, med en kort kjøretur mellom start og slutt. Men været ville det annerledes. Opprinnelig plan ville gitt 10 m/s motvind ute i Trondheimsleia på dag 2, og det virket helt meningsløst. Derfor ble retningen snudd to dager før turstart, og startpunktet ble flyttet til Valsøya for å kunne starte i medvind. 

 

Lørdag 17/7: Fire biler kom til Valsøytunet kl 12. To biler ble kjørt til Kyrkseterøra hvor en bil ble satt igjen ved marinaen, og den andre ble kjørt tilbake til Valsøya. Vi var på vannet kl 15, og begynte å padle østover langs land mot Aursundet, i vindstille og varme. Akkurat idet vi skulle krysse fjorden kom vestavinden som egentlig var meldt. Bølgene toppet seg, og det ble krevende få dem fra sida. En kajakk var for baktungt pakket, og den drev av med vinden. Da ble gruppa spredt over flere hundre meter bredde. Med VHF og gjeting fikk vi samlet gruppa igjen, i le bak en øy. Etter 11 km padling var vi fremme ved leirplassen, Småvikan. Det var den eneste gressletta i en fjord med ellers bare loddrette berg og furuskog. Da hadde det begynt å blåse 6-7 m/s og det regnet, så det var godt å komme frem. Sinnrike oppheng av presenninger, duker og tarper ga oss en relativt tørr og vindstille plass til matlaging og spising.  Kveldens refleksjonsrunde gikk på hvordan vi kunne unngå å ende opp så spredt på vannet.

 

Søndag 18/7: Det regnet enda mer, og tarpene måtte opp igjen for å lage frokostplass. Søkkvåte telt ble pakket, og vi padlet ut i øsende regn og tungt skydekke. Det går sikkert an å finne bilder av Aursundet på nettet. Vi lunsjet i regnet ved innløpet til Mjosundet, og det var vått og kaldt. Når folk med arbeidserfaring fra Antarktis synes det er kaldt så ER det kaldt. Motivasjonen for å fortsette var en restaurant nord for Mjosundet, i Lurvika. Det viste seg å være en gammel brygge som noen entusiaster med langt rockehår hadde innredet til restaurant. Vi gikk inn i våte tørrdrakter, strippet til ullundertøyet, og fikk knallgod burger og fish’n chips. Sånn slapp vi å tilberede middag i regnet ved teltet igjen. Neste leirplass var bare etpar km unna. Lavaholmen som var identifisert som perfekt på flyfoto viste seg å være tuete myr. Skarpe øyne så at det var bra inne på land i stedet, og der ble det luksus-gress-telting og en øl på svaberget i solnedgang (uten regn)

 

Mandag 19/7: Værvarlset for fjorden utafor leirplassen var opp mot 10 m/s, og fjorden var helt åpen mot vest. Bølgene gikk hvitt. Vi syntes det var for mye, selv om det var medvind. Vi hadde en diskusjon om hva vi kunne gjøre i stedet for å padle. Anja foreslo å ta turens fjelltur der og da, til Bergsfjellet i Aure. Slik ble det. Først litt orientering i skog, så kjerrevei, asfaltvei og så TT-sti opp mot Bergsfjellet. Vi lunsjet sammen ved en gammel seter, så gikk noen tilbake og noen gikk til toppen. Med litt høyere skydekke ville turen til toppen gitt en flott utsikt. Vi kunne i stedet nyte hyggelig samvær med spreke padlevenner. 

 

Tirsdag 20/7: Været holdt det værvarslet hadde lovet: 5 m/s vind i vår retning. Turen østover gikk som en lek i 6 km/t, en sann nytelse. Vi padlet i tre timer før vi gikk i land for lunsj ved butikken ved Vihalsen. Det virket litt privat der vi gikk i land, og vi lurte først om vi måtte krysse en hage for å komme til butikken. Men så traff vi en mann som sa at vi kunne bare gå der, og at vi også kunne få lunsje på bord og stol i solveggen deres, og endatil gå på toalettet i butikken deres. For en gjestfrihet! Toalettet var endatil i en gave- og blomsterbutikk, og det var helt åpenbart at ikke vi kunne handle der til takk (hvordan får man plass til tuja-hekk eller en emaljert metallhane i 1:1-skala i en kajakk?) Og oppå det fikk vi gode råd om ny overnattingsplass fra hun som pakket inn blomster. Den var fem motvinds-km kortere enn den som var forhåndsplukket, og det var en nedlagt campingplass med åpent sanitærbygg. Det var gull verd, for etappen den dagen ble 22 km, og det var rekord for flere av padlerne. Kveldens refleksjonsrunde ble om hvilke erfaringer folk hadde med å overleve på telttur i dagesvis med regn. 

 

Onsdag 21/7: Værmeldingen var enda finere, nesten ikke vind og full sol utover dagen. Det var en lykke, for denne dagen skulle vi ut i Trondheimsleia, og passere både Tjeldbergodden med offshore sikkerhetssone og en rekke utilgjengelige svaberg. Vi cruiset lett forbi alle de vanskelige stedene med deilig rolig vind og bølger i ryggen, og skled til slutt inn i le bak noen holmer. Der bestemte vi tre timers lunsj med bading og fisking, og vi slappet skikkelig av. Men en sjekk av værmeldingen for dagen etter ødela idyllen: Vi ville få nye 10-11 m/s i ryggen under rundingen av neset Kråka ved Gjengstø dagen etter, hvis vi fulgte original plan. Derfor ble lunsjen avbrutt, og vi padlet videre med tanke på å runde neset i 8 m/s på samme dag i stedet. Heldigvis hadde vi en reserveteltplass i Hamna på Stamnesøya rett rundt neset, men vi måtte hoppe over drømmeteltplassen på Røstøya, og vi fikk en monsteretappe på 30 km. Men deltakerne var tøffe, og fullførte både monsteretappen og rundingen av neset i 8 m/s medvind. Alle kom seg rundt, ingen havnet i vannet, og flere fikk surf. Denne rundinga var nok det mest krevende på turen. Vi var såpass mange erfarne og stødige padlere at vi skulle klart å håndtere på en og to i vannet med de forholdene. Men det kan tenkes at det kunne vært vanskelig samtidig å holde kontroll på de av de uerfarne som ikke hadde veltet. Det kunne lett blitt en ukontrollerbar spredning i feltet. Kveldens refleksjonsrunde gikk mye på hvordan absolutt alle deltakere på en tur må følge med sine kamerater og at den som er nærmest må ta ansvar for å starte redning og hjelp hvis noen får problemer. 

 

Torsdag 22/7: Lang morgen for å hvile ut etter 30 km-etappen, og et rolig padleprogram. Siden vi hadde rundet neset og nå padlet i le så var det alt for små bølger for nyfrelste bølgeentusiaster. Først på turen ble Hilde hentet av brødrene sine som kom i skjærgårdsjeep fra familiehytta tvers over fjorden. Resten padlet videre i rolige forhold. Vi passerte flere flotte vertikale fjellvegger som gikk rett i sjøen. Etter bare ca 12 km kunne vi telte på Bugaholmen ved Storoddan, en halvøyholme med svaberg, gress og et lagerbygg. Grunneieren var forespurt, og han sa det var “alvorlig greitt” at vi teltet, når det bare var for en natt.

 

Fredag 23/7: Sjarmøretappen inn til Kyrkseterøra, en kort medvindsetappe. Utover dagen kom sola, og ga oss sommerferiefølelsen og en deilig to-timers lunsj med soling og bading på Lernesodden  Til slutt var det en times padling inn til Kyrkseterøra, hvor vi ble tatt imot med musikk og folkeliv. Vi syntes det var vel fortjent etter 100 km padling i til dels ufyselig vær. Hemnværingene vet å sette pris på ekte helter! Vi får håpe de tok like godt imot NRK og Sommerbåten Statsraad Lemkuhl som skulle komme senere på kvelden. For oss sluttet turen med shuttling (en bil kjørte til Valsøya med fire sjåfører, og alle bilene ble kjørt til Kyrkseterøra) og felles burgermiddag på Meieriet. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.