null Rapport fra tur til Halten 15-17 juli 2016

Svært vakkert på der ute i havgapet. Siste fastboende fisker dro i 1988 ble jeg fortalt. 

 

Å padle fra Frøya (Norddyrøy) til Halten fyr har lenge vært et turmål for klubbtur, nå skulle endelig planene realiseres.

Dette er et fantastisk padleområde med en mer eller mindre sammenhengende øyrekke mellom Sula og Halten. Samtidig ligger det svært eksponert for storhavet utenfor, og det er tross alt såpass mange åpne strekk at turen ble kategorisert som krevende.

Av sikkerhetsmessige grunner ble satt et tak på totalt åtte deltakere, vi ble seks. Vi som deltok var Leif, Sigurd, Trine, Jarle, Bård og Jens. Et viktig poeng ved å være få er rett og slett at det gjør det mulig å få med kajakker på hurtigbåten som har fler anløp i øyrekka. Dette skulle vise seg å ha stor betydning for turen.

Det ble ikke ansett som nødvendig å ha noe møte i forkant av turen, kun noen meldinger ble utvekslet om kokkelag og andre praktiske ting. Sigurd som var en meget stødig turleder sammen med Leif, hadde på forhånd lagt ruta som skulle padles inn på GPS, i tilfelle dårlig sikt underveis.

Vi hadde avreise fra Skansen klokken 1000 fredag. Det var svært gunstig å komme avgårde såpass tidlig. Da var vi på vannet klokken 1500, og fikk padlet en hel dagsetappe (ca. 30 km), i stedet for bare å komme seg over i øyrekka. Været var fint, havet lå flatt, så vi la kursen rett på Gjæsingen. Der er det en marina og et fint sted for en matpause. Der er også en vannpost, noe som skulle vise og være særdeles gunstig, kommer til det.

Videre gikk turen i de samme gunstige forholdene til Sørburøy, og videre til Risøya hvor vi slo leir for natten.

Lørdag var været fremdeles godt. Denne lille vinden som kom, den kom fra nord altså motvind. Meldingen gikk på at vinden skulle snu, og det skulle etter hvert blåse opp fra Sørvest, først bris så kuling. Siden det ikke var så om å gjøre å få kuling de siste kilometerne over til Halten, som er helt åpent, så ønsket vi å komme i gang relativt tidlig. Vi var på vannet 1030, og ankom Halten 1600, fremdeles i motvind. Vinden snudde vel ikke før sent på kvelden, og var på det sterkeste om natten. Mens vi var der var det Haltendager med mye folk og liv og røre. Det ble servert rømmegrøt på Fiskarheimen og fest på brygga, foredrag om stedet og mye mer. Vi var i grunnen mer opptatt av mat og hvile. Vi spiste først rømmegrøt, så oss omkring, spiste middag før vi la oss i posen.

Synes jeg bør nevne den enorme velviljen som møtte oss overalt hvor vi kom der ute i havgapet. Alle vi spurte hadde gode forslag til teltplasser (selv om vi ikke fulgte noen av rådene, men fant vår egen løsning). Alle ville snakke med oss om turen, tror til og med det skulle skrives om oss i Hitra-Frøya. Når Sigurd lurte på om det fantes et naust å bruke til klestørk, så var svaret ja. Folk er nok vant til å hjelpe hverandre og stå sammen på slike steder. Et fantastisk sted og et fantastisk samfunn.

Søndag morgen blåste det fremdeles fra sørvest med bris eller kuling styrke. Enste sikre måte å få tilgang til værmelding, var via VHF radio. Vi hadde med to slike, det var nyttig. Mobildekningen var svært mangelfull og usikker. Det var aldri vurdert å krysse over til øyrekka i så sterk vind, rett imot. Det ville vel gått, men vært uforholdsmessig slitsomt. Eventuelle redninger kunne vært skumle uten hjelm, og om vi drev av og forbi Halten, ville vi vært i utlandet før neste landkjenning, så det var aldri noe tema. Det som derimot var et tema, var å vente til klokken 1700 og padle kveld /natt, for da skulle vinden komme i moderat styrke fra nordvest, som ville vært helt optimalt. Alternativet var å ta hurtigbåten tilbake klokken 1400. Vi hadde lært fra dagen før at værmeldingen ikke var helt nøyaktig på når vinden snudde, så det var litt usikkerhet omkring dette. Dessuten lå vi nå ved et hurtigbåtanløp, det var det slett ikke sikkert vi ville gjøre mandag (måtte i så fall padlet til Sauøya). Vi hadde et kort møte, og avtalte den sikre løsningen, altså hurtigbåten. Derfor var turen over allerede søndag ettermiddag. 

Tidvis ganske åpent. 

Til slutt må jeg nesten skrive om hvorfor det ble et så viktig poeng at det var vannpost på Gjæsingen. Det hadde seg nemlig slik at vi skulle fylle vann i anlegget til Seashell som ligger på brygga på Dyrøya. Vi ble anvist ei kran der, så langt alt vel. Jens syntes imidlertid at køen ved springen ble litt lang, og fylte sin 15 liter vann fra en slange litt lenger inne i produksjonshallen. Han fikk en overraskelse da han skulle drikke fra flaska si midt ut på havet, og oppdaget at han padlet rundt på 15 liter saltvann. Men det ordnet seg altså fint allerede på Gjæsingen. 

Ruta: 

Jens